Pedagogen

Andreas Baadstrand er en trener som jobber i det stille. FFK jentene beskriver han som pedagogen som forklarer hvordan fotball bør spilles. Ikke bare hvordan, men også hvorfor. Spillerne som han trener er i kontinuerlig utvikling, og hans taktiske og strategiske tilnærming bidrar godt til FFK jentenes fremgang.

Navn: Andreas Baadstrand

Alder: 25 år

Rolle i trenerteamet: Assistenttrener

Bosted: Fredrikstad

Familie: Singel

Hvordan startet din interesse for fotball?

Jeg er oppvokst i Mo i Rana, og startet med å spille fotball når jeg var seks år gammel. Som spiller var jeg aktiv i 17 år, men har ikke spilt i høyere divisjoner. Jeg har faktisk spilt i alle posisjoner, fra keeper til spiss, men til slutt endte jeg opp som defensiv midtbane og stopper.

Hvordan kom du inn i trenerrollen? 

Jeg har lenge vært interessert i treneryrket. Mot sluttet av spillerkarrieren spilte jeg med herrelaget til Frogner i syvende divisjon. De trengte en assistenttrener, og etter å ha vært spiller i ett år fortsatte jeg i rollen som spillende assistenttrener. Det fungerte bra og etter hvert fikk jeg tildelt hovedansvaret for laget. Det var først da jeg skiftet fokus fra å være spiller, til å konsentrere meg mer om en fremtidig trenerkarriere. Parallelt med dette utdannet jeg meg til flymekaniker.

Hva har skjedd siden?

I 2019 gikk turen til Lillestrøm som assistent for J17 og G13-2. Etter hvert ble jeg også lagleder for J17. Siden ble det FFK.

Hva er det som lokker med trenerjobben?

Jeg liker utforingen med å utvikle spillere individuelt, og samtidig få de til å fungere sammen som et lag. Det er tilfredsstillende når alt klaffer og man ser utviklingen av både spiller og lag, spesielt når man gjør det sammen som et team.

Hva er det beste med å være trener? 

Det beste med å være trener er å se den individuelle utviklingen til hver enkelt, både som person og spiller. Det er også spennende å se hvordan den enkelte utvikler seg i selve spillergruppa over tid.

Hvordan trives du i FFK? 

Jeg trives svært godt i FFK. Når jeg fikk jobb som flymekaniker på Rygge gikk alt fort. Jeg flyttet til Fredrikstad som jeg syntes var den fineste byen innenfor god pendleravstand, og fikk jobb som assistenttrener for J17. Jeg har blitt tatt godt imot av både spillere, støtteapparat og alle de andre i klubben.

Hva er din beste opplevelse som trener? 

Å bli kretsmester og vinne OBOS cup med Lillestrøm J17 i 2020, der jeg følte jeg personlig hadde bidratt til en positiv utvikling for spillerne.

Hva er den største utfordringen i trenerrollen? 

Den største utfordringen er å komponere et lag som fungerer som en enhet. Å hjelpe spillerne å prestere maksimalt i forhold til sine styrker, samtidig som enheten skal fungere taktisk optimalt som et lag.

Hva er din sterkeste side som trener? 

Min sterkeste side er nok 1 til 1 arbeidet med spillerne. Jeg liker å analysere og fordype meg i detaljer. Det å finne detaljene som kan utgjøre en stor forskjell for den enkelte gir tilfredsstillelse.

Hva er dine ambisjoner som trener?

Min ambisjon som trener er å kunne trene et lag på høyest mulig nivå, uavhengig om det er aldersbestemt eller ikke.

Hvordan tror du at kvinnefotballen i FFK kommer å utvikles de nærmeste ti årene? 

Jeg tror og håper at vi i løpet av de neste ti årene vil kunne ha et lag i 1. divisjon eller Toppserien. Får vi til dette vil det føre til økt motivasjon for fotballjenter i Fredrikstad og omegn, som igjen vil legge til rette for at flere ønsker å satse på fotballen. 

Det er viktig å vise de yngre at det faktisk er mulig å kunne spille på et høyt nivå i sin egen hjemby med FFK-logoen på brystet!

Annonse fra Obos-ligaen: