Dette er en fin måte å få litt innblikk i hvordan guttene har det på treningsleiren på La Manga. 

Kjære dagbok.

Klokka viser 05:45 og ”Young boys” står klare til å gjøre jobben lettere for materialforvalter Jocka. Etter å løpt 17 ganger opp og ned trappene med kasser og bagger, var Jocka nesten fornøyd og turen bar til Gardermoen.

Da vi ankom flyplass fikk vi se at det norske jentelandslaget u19 også skulle til La Manga. Vi sjekket inn bagasjen, sjekket opp jentene og sjekket ut av Gardermoen. Det var kjekt å sette kursen mot varmere strøk, synes kjekkasen Alex Valencia. 

Flyturen gikk med til soving og spising. Vi ankom Murcia i Spania, og kjente den varme brisen strømme mot oss. 10 blå var nå blitt til 20 røde.

Det tok ikke lang tid før vi var fremme ved leilighetene hvor vi skulle tilbringe de neste 2 ukene. Vi ble delt inn i store, fine leiligheter med en bil til hver leilighet.

Etter en god lunsj, bar det ut på treningsfeltet. En kort tilvenningsøkt på det nye underlaget stod på planen. Og siden vi er de yngste,eller ”Young boys” som vi så fint blir kalt, var det vårt ansvar å hente utstyr, samle baller, fylle vann og flytte mål, mens Jocka lå under en palme med capsen på snei og beina høyt. Til tross for dette, var det utrolig deilig å være tilbake på gress igjen!

Etter en varm dusj ringte det på døren. Der stod Vidar ogThomassen klare med barbermaskinen. Litt motvillige endte vi alle opp med en hårsveis på 3 millimeter.

Dette var jo for så vidt både praktisk og behagelig, men de norske jentene har vi fremdeles ikke sett noe mer til.

28. Februar:

Klokka er 12.18, dagens første fotballtrening er over, solen steker, himmelen er blå og fire skamklipte gutter sitter rundt stuebordet med skolearbeid. To uker vekk fra skolen krever innsats, og mens de andre på laget spiller playstation og  slapper av i sola, sitter vi altså her inne og regner algebra og leser om den 2.verdenskrigen.

Men vi har absolutt ingenting å klage over. Hele opplegget som blir lagt opp for oss her nede er bare helt utrolig bra. Lærerne har sattopp planer for hva vi skal lese på og jobbe med her nede, sånn at det ikke går utover skolen og vi blir hengende etter de andre i klassen. Prøver skal vi også ha, disse blir sendt på mail til Arnie, som er læreren vår for oppholdet. Han påstår at han har lærerutdannelse, men jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal tro om akkurat det…

Må også legge til at vi i dag har lært hvordan vaskemaskinen fungerer! Sanpreet har blitt utnevnt av gruppa som den overordna vaskesjefen,mens jeg, Lars Erik og Jonas står for tørkingen av tøyet. Tørkestativet har vi fremdeles ikke funnet, så vi tar i bruk det vi har. Lysekrona fungerer helt supert til å tørke sokker og boksere i, mens bildene har blitt tatt ned av veggen og blitt erstattet med treningsgensere.

1. Mars:

I dag er det første dag etter vinterferien og vi skal tilbake på skolen igjen…. Nei, det skal vi jo ikke, for akkurat nå i skrivende øyeblikk sitter vi ute på verandaen med beina på bordet og spiller kort. Den første treningsøkta er over, leksene er unnagjort og nå er det et par timers hvile før ettermiddagstreningen. Men jeg vil allikevel ta meg tiden til å sende noen varme tanker hjem til mine kjære klassekamerater.

Humøret og spillegleden i gruppa har vært veldig bra de første dagene her nede, og det virker som om alle koser seg. Treningene i dag har vært spillestils relatert, og bevegelser offensivt og defensivt har hatt hovedfokuset.

2. Mars:

I dag fikk vi besøk av AntiDoping Norge, og fire av gutta ble valgt ut til dopingtest. Celso, Wallace, Jonas Becken og jeg var de fire heldige. Etter flere liter med vann, og et par forsøk uten suksess fikk vi endelig fylt opp testbegrene.

Treningene i dag har vært mer individuelle. Morgentreningen var felles fotballtrening for alle, mens ettermiddagstreningen var lagt opp etter eget behov. Noen trente styrke, noen svømte i bassenget, mens noen andre trente avslutninger på feltet. Selv om behovet for styrketrening er der, endte jeg opp med avslutningstrening. Etter en blanding av dårlig dømming, litt stang ut og litt stang inn for de andre, endte jeg opp som taperen av den interne, og meget prestisjefylte, avslutningskonkurransen. Dermed skylder jeg nå Celso en 6-pack med Cola. Lommeboka er nesten tom, så nå må jeg ringe hjem og be dem sende mer penger. 

Med vennlig hilsen
Simen Rafn

1 Kommentarer

E-post Navn		Kommentar mindre | større
		Abonner via mail (Kun registrerte brukere) Jeg har lest og akseptert bruksvilkårene. Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor Kommentér